… ferie!
de to neste ukene tilbringes på haciendaen i spania, med sol, sigarer, iskaldt brennevin og en skarpladd lommebok i umiddelbar nærhet. ay caramba!
… ferie!
de to neste ukene tilbringes på haciendaen i spania, med sol, sigarer, iskaldt brennevin og en skarpladd lommebok i umiddelbar nærhet. ay caramba!
å herregud, og de er overalt, så nakne som mulig med bittelitt klær på, blondiner og brunetter, redheads og deadheads og røde og gule og nøttebrune smiler de seg gjennom sommersolen og modne bryster duver dovent bak florlette stoffer, eller strutter stolt, litt mindre kanskje, men likefullt stolte som nyutspungne vårblomster, og lange bein og korte bein og vuggende hofter og ramperumper og stramme stumper, å herregud, og i bergen, bergen synes tantene i kalfaret at byens mange skjønnheter isvøper seg for små tekstiler i varmen, akkurat passe små synes nå jeg, å herregud da, og jeg er bare en pilgrim, jenter, jeg er bare en pilgrim, men for noen kvinner, lattermildt leende, sommerlig søte, bedagelig bløte, og iskrem og rekeskall og bølgeskvulp og måkesang og solnedgang, å herregud, why me lord, å herregud!
Og soler seg naken på terrassen mens han lytter til Jungeltelegrafen på P2. Det er begrenset innsyn til haciendaen, men like fullt mulig for nysgjerrige naboer eller tilfeldig forbipasserende å skimte seksløperen i sommersola.
Pytt, pytt, har man sett en har man sett alle. Hørte jeg noen si ristede kastanjer?
og et sted i øst står solen atter opp, ufortrødent og uforstyrrelig i rytmisk runddans, evig, og en gang tilbedt som livgiver titter den like varmt gjennom Pantheons øye idag som for 2000 år siden, den glødende, blodrøde sirkelen i det japanske flagget, soloppgangens land, landet et sted i øst, evig, uforstyrrelig glødende.
omhyggelig skjenket hun te i den lille, florlette koppen foran seg, og lot tankene vandre femti år tilbake i tid, tilbake til den 19 år gamle piken hun engang var, piken hele Niigata kjente som en veloppdratt datter i en av den lille byens fineste familier.
var skjebnen hennes skrevet noe sted? hun trodde ikke det. det var tilfeldigheter som første gang hadde ført henne gjennom dørene til byens dyreste nattklubb, hun skulle bare følge sin onkel, og der hadde hun øyeblikkelig forelsket seg i lysene, lydene, de glamorøse kjolene og kvinnene som smilte, lo og skjenket sake til de mannlige gjestene, og med en gang visste hun at det var her hun hørte hjemme, i den lyse natten, i livet, leken og latteren. Eiko så seg aldri tilbake.

