og et sted der inne, dypt der inne, rører det seg igjen. nærmest umerkelig først, før bevegelsene sakte forplanter seg.

det e’ svart november/havet knuse mod strand/ein forliste drøm fra et sommargrønt land.

og det er sommer igjen, og vi er der alle sammen, i lyset, vårt eget lys midt i byen, og det lette sommerregnet regner varmt mot de store vinduene som skiller oss fra alle som smiler forbi der ute, og vi vet at det er vakkert å være her nå, at det er nå vi lever, det er nå livet lever i oss, det er nå det skal skje, det er nå, akkurat nå det skjer faktisk, og vi ler.

(mer…)

Vurdert til: av 6 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Himmelen åpna seg dagen etter at vi ankom. Det blei den våteste natta i HK på 20 år, fortalte en gammal expat jeg snakka med. Blank asfalt og skinnende neon, det er vakkert, synes jeg.

(mer…)

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

og jeg sitter i en solstol i hagen bak mine foreldres hus og drikker jack daniels og vann. mine foreldres hus, huset jeg vokste opp i, huset som har vært vårt i nesten hundre år. huset min gamle mormor nikoline kjøpte etter å ha vært leieboer her i 20 år, huset hun kjøpte etter at min morfar, alfred, hadde vært på sjøen i tre år. alt gjorde hun selv.

(mer…)

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

det var det han sa: do right, fear nothing. han hadde tatovert det på den venstre skulderen, med et skotsk flagg mellom de fire ordene. do right, fear nothing. klokka var ennå ikke 12 på dagen, og øynene hans strevde for å holde seg flytende i en bunnløs sjø av alkohol.

how are you, mate? jeg kunne såvidt høre spørsmålet gjennom støyen i baren. faen også, jeg som bare ville røyke sigaren min i fred og ro, mens jeg drakk de siste slurkene av den dovne Carlsbergen jeg fikk til frokostburgeren. jeg burde visst bedre. no rest for the wicked, i hvert fall ikke på old china hand, den bruneste baren på lockhart road.

(mer…)

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

lille bobo smilte skrått mot meg, formet forsiktig og prøvende ord på et språk hun knapt behersket. den tilgjort lyse stemmen var valgt med omhu, som om hun ville understreke og framheve et styrkeforhold mellom oss. china girl, sa hun, hong kong girl, norway girl, america girl – all love money! hun brøt ut i fnisende ungpikelatter før de diskret sminkede leppene skled over i en innstudert, barnslig grimase; no money, no happy, Pistolero, it’s true, you know that, don’t you… no money, no happy, som et mantra, but You very happy man, very, very happy man, I think, lo hun, og ga meg et kjapt kyss på kinnet. lille bobo var på jobb nå, og jeg, jeg lot henne jobbe.

(mer…)

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

regnet, asiatisk i sin velde, tilsynelatende evig, ustoppelig og uendelig, farget byen blank. neonlysene speilte seg glitrende grelt i den skinnende asfalten, trollfanget oss alle, trollfanget de rastløse vakre, trollfanget unge og gamle, hjemmekjente og håpløst fortapte. det elektriske regnet, neonregnet, natteregnet, så annerledes enn vestnorsk sommerregn, våtere, varmere, mer kvinnelig, svøpte seg rundt oss, omfavnet alle de som hastet forbi på fortauet utenfor speilglassvinduene på suzy tokyo’s, og jeg, jeg nippet dyrt engelsk brennevin og tittet ut på fredagskvelden.

(mer…)

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

… men likevel drar jeg snart langt vekk, langt, men likevel er jeg her, en fem, seks timer foran dere, sikkert mindre aktiv enn hva jeg vanligvis er, men likevel, likevel, innimellom alt det andre stikker jeg innom for en titt eller to …

… og plutselig lander jeg her, i hjemlandet igjen, og om ikke annet så gleder jeg meg i hvert fall til det….

… and VGB, Pistolero loves You all, skriv faen meg mer, fotografer mer, perle mer eller hva dere all driver på med…

… I Love You All…

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende